Barn, familier og førjulstidens usynlige press

Desember er en måned full av forventninger. For voksne kan det handle om tid, forpliktelser og planlegging. For barn handler det ofte om spenning, rutinebrudd og følelsesmessige skifter. I familier der det allerede finnes stress, uro eller sårbare relasjonsmønstre, kan desember forsterke alt som ligger under overflaten. Det skjer ikke fordi noen gjør noe feil, men fordi tempo, nye inntrykk og følelsesmessig aktivering gjør regulering vanskeligere.

Hos Skedsmo Psykologklinikk møter vi mange foreldre som forteller at barna deres blir mer urolige, mer følsomme eller mer krevende i denne perioden. Samtidig kjenner de på egne reaksjoner – frustrasjon, dårlig samvittighet, utilstrekkelighet og usikkerhet. Dette er vanlige erfaringer. Desember er en måned som setter familiedynamikk på prøve.

Psykolog Kine Baanrud beskriver at barns reaksjoner i førjulstiden ofte handler om at strukturer som vanligvis gir trygghet, blir svakere. Når dagen fylles med ekstra aktiviteter, endringer og forventninger, kan mange barn miste fotfeste. Kine forklarer at barn regulerer seg gjennom de voksne, og når de voksne er presset, blir barnas systemer mer sårbare. Det handler ikke om at voksne ikke gjør en god nok jobb, men om at barn speiler det emosjonelle klimaet de står i.

Psykolog Ambreen Akhtar ser også hvordan desember aktiverer gamle mønstre i familier. Hun beskriver hvordan foreldre ofte blir hardere mot seg selv når de ikke får til alt de ønsker. Dette gjør det vanskeligere å møte barna med den roen de trenger. Ambreen uttrykker det slik: Når foreldre bærer mye i sitt eget nervesystem, er det lett at barnas uttrykk blir tolket som uro, trass eller stress, selv om det i realiteten er et behov for nærhet og støtte. Når både barn og voksne er slitne, kan små situasjoner bli store.

I familier med samlivsbrudd, mine-dine-våre-konstellasjoner eller høyt konfliktnivå, kan desember være spesielt krevende. Mange barn kjenner på lojalitetskonflikter, forventninger fra flere kanter og en følelse av å stå mellom voksne. Samtidig ønsker foreldre det beste, men står ofte i egne emosjonelle prosesser i tillegg. Dette gjør regulering ekstra utfordrende.

Selv i familier uten store belastninger kan desember være en tid der irritasjon, misforståelser og emosjonelt kaos oppstår. Barn blir mer slitne av alt som skjer. Foreldre blir mer slitne av alt som må gjøres. Når alle er aktivert, blir det mindre rom for pauser, nyanser og medfølelse.

Kine understreker at det viktigste barnet trenger, er tilgjengelige voksne. Ikke perfekte voksne, men voksne som klarer å stoppe opp, se barnet og møte følelsene før de forsøker å korrigere atferden. Hun beskriver at trygghet ikke skapes gjennom kontroll, men gjennom regulering. Barn låner voksnes ro når de ikke klarer å finne sin egen.

Ambreen legger til at foreldre ofte undervurderer effekten av små øyeblikk av nærvær. Et lite øyeblikk der man setter seg ned, møter barnets blikk og anerkjenner følelsen, kan være nok til å dempe aktivering. Mange foreldre tror de må løse hele situasjonen, men ofte er det tilstrekkelig å vise at barnet ikke står alene i den.

I møte med familier i desember jobber vi derfor ofte med å styrke forståelsen av regulering, normalisere reaksjoner og skape realistiske forventninger. Det handler om å gjøre hverdagen litt mindre krevende, ikke perfekt. Det handler om å legge inn små pusterom, justere ambisjoner og møte hverandre med litt større varme.

Barn trenger ikke en perfekt desember. De trenger voksne som klarer å være til stede i det uperfekte. De trenger trygghet mer enn aktiviteter, tilgjengelighet mer enn prestasjon og relasjon mer enn tradisjon. Det samme gjelder for voksne.

Hos Skedsmo Psykologklinikk ønsker vi å støtte familier gjennom desember på en måte som gir rom for både barnas behov og de voksnes grenser. Vi ser hvor mye kapasitet, kjærlighet og innsats som legges ned hver dag, og hvor fort alt dette kan overskygges av stress og krav. En liten justering i hvordan man møter seg selv og barnet kan gjøre en stor forskjell.

Du trenger ikke skape en perfekt jul. Du trenger bare å være menneske – og barn trenger voksne som er akkurat det.