Selvmedfølelse: Når måten du møter deg selv på betyr alt

Desember er for mange en tid der tempoet øker, forventningene blir tydeligere og den indre stemmen ofte blir strengere. Midt i alt som skal gjøres, rekke og fungere, opplever mange at rommet for egne behov blir mindre. Det er nettopp i slike perioder selvmedfølelse blir særlig viktig – ikke som et ideal, men som en nødvendig måte å ta vare på psykisk helse på.

Hos Skedsmo Psykologklinikk møter vi ofte mennesker som er omsorgsfulle, forståelsesfulle og tålmodige overfor andre, men langt mer kritiske mot seg selv. Mange beskriver en indre dialog preget av krav, sammenligning og lite rom for feil. Psykolog Ambreen Akhtar peker på at denne indre strengheten ofte forsterkes i perioder med høyt press.

Som Ambreen beskriver det:

«Når belastningen øker, blir mange hardere mot seg selv. Det er som om den indre kritikeren tar mer plass akkurat når vi egentlig trenger støtte og forståelse.»

Selvmedfølelse handler ikke om å gi opp ansvar eller senke alle forventninger. Det handler om hvordan man møter seg selv når livet er krevende. Det er en måte å regulere både følelser og kropp på, og gir nervesystemet signaler om trygghet fremfor trussel.

Mange forbinder selvmedfølelse med svakhet eller selvmedlidenhet, men i terapi ser vi ofte det motsatte. Ambreen fremhever at selvmedfølelse ofte gir bedre forutsetninger for endring enn streng selvkritikk. Når mennesker slutter å kjempe mot seg selv, frigjøres det energi til å forstå, justere og ta gode valg.

I desember blir dette særlig relevant. Forventninger til hvordan man «bør» føle seg, hvordan julen «skal» være, og hvordan man «burde» fungere sosialt, kan skape et indre press som er vanskelig å bære. Mange opplever at de ikke strekker til, samtidig som de ikke tillater seg å kjenne på det.

Ambreen beskriver at selvmedfølelse starter med å anerkjenne realiteten i det man står i. «Å kunne si til seg selv at dette faktisk er vanskelig, uten å bagatellisere eller kritisere, er ofte et viktig første steg. Det betyr ikke at man gir opp, men at man slutter å legge ekstra byrder på seg selv.»

Den indre dialogen spiller en sentral rolle. Når tankene er preget av «jeg burde», «jeg klarer ikke» eller «det er noe galt med meg», øker både emosjonell og kroppslig aktivering.

Selvmedfølelse innebærer å utvikle en alternativ indre stemme – en som er mer realistisk, vennlig og støttende. Over tid kan dette bidra til mindre stress, bedre følelsesregulering og en tryggere relasjon til seg selv.

I klinisk arbeid ser vi at selvmedfølelse ikke nødvendigvis føles naturlig i starten. For mange kan det oppleves uvant, kunstig eller til og med provoserende. Ambreen understreker at dette er helt normalt. «For mennesker som har vært vant til å møte seg selv med krav og kritikk, kan vennlighet føles fremmed. Da handler det ikke om å gjøre det perfekt, men om å øve i små øyeblikk.»

Selvmedfølelse kan være så enkelt som å legge merke til hvordan man har det, uten å dømme. Det kan være å gi seg selv lov til å hvile, sette grenser eller justere forventninger i en periode der overskuddet er lavere. Det kan også være å anerkjenne at man gjør så godt man kan, selv når resultatet ikke blir slik man hadde ønsket.

Hos Skedsmo Psykologklinikk er selvmedfølelse en sentral del av vårt helhetlige perspektiv på psykisk helse. Vi ser gang på gang at når mennesker endrer måten de møter seg selv på, endres også måten de håndterer stress, relasjoner og livets utfordringer.

Desember trenger ikke være perfekt for å være god nok. Du trenger ikke prestere deg gjennom høytiden. Noen ganger er det mest bærekraftige valget å møte seg selv med litt mer forståelse enn vanlig.

Hvis du kjenner at den indre stemmen er ekstra streng denne måneden, kan dette være en stille invitasjon til å gjøre noe annerledes. Ikke ved å kreve mer av deg selv, men ved å møte deg selv med den samme omsorgen du så lett gir til andre.